Ankomst Zambia og utplassering til Samfya

Vi fløy til Zambia fra Cape Town via Johannesburg 27. juli. Det var herlig å komme tilbake til Lusaka og treffe gamle venner som jeg ble kjent med i fjord. Zambia-teamet tilbrakte en uke sammen på Emmaus Spiritual Centre. Det er, som navnet tilsier, et kloster hvor studenter går på presteskole ellers i året. Her hadde vi teambuilding og ’spesifikk orientering’ om prosjektene vi skal jobbe med. På kveldstid ble det avlagt en og annen bytur til gamle trakter som Vegas, Alpha og The Lounge. Uten om dette fikk vi kun en fridag. Denne ble tilbrakt på Manda Hill og Arcades kjøpesentre for å gjøre innkjøp til utreisen. Senere samme kveld var vi på basketkamp på NASDEC og heiet fram NAPSA Hurricanes, laget til min venn og tidligere husvert, Mwape.

Det viste seg tidlig at oppholdet i Zambia ikke skulle bli helt som forventet. Av totalt 11 prosjekter ble jeg valgt som den eneste til å jobbe i Northern Province, nærmere bestemt Samfya. 1 av 11 – maks uflaks! Skuffelsen var stor over å måtte reise såpass langt av gårde og bli isolert fra resten av Zambia-teamet og venner som jeg har gledet meg til å bruke mer tid sammen med dette året. Jeg hadde vel heller ikke sett for meg at jeg skulle tilbringe et helt år uten vann i springen og med latrine i hagen (har toalett uten flush til bruk på natterstid), men jeg har bestemt meg for å give it a go, etter forhandlinger om ekstra perm. 15 dager fri er jo ikke stort når man er praktisk talt isolert fra omverdenen.

Ankomst Cape Town og 'Generell Orientering'

Det er nå en måned siden jeg reiselysten og entusiastisk forlot Norge med kurs mot det sydlige Afrika for å tilby mine tjenester som idrettsfrivillig i et Zambisk lokalsamfunn. Første stans var Paarl, som ligger ca en time utenfor Cape Town. Der hadde vi to uker med kursing før vi ble sendt til vertslandene hvor vi skal tilbringe det neste året av våre liv. Det var noe missnøye på grunn av lange dager og mye repetisjon av tidligere kurs, men vi ble kjent med mange herlige personligheter fra ulike land. Etter å ha gjort oss kjent i noen av Paarl’s lokalsamfunn arrangerte vi aktivitetsdag for barn og unge. Små og store møtte opp fra Chicago og Las Vegas (ja, de heter faktisk det), og det ble et vellykket arrangement. Selv arrangerte jeg leker for de minste barna sammen med Hilde, Line, Lisabeth og Gunhild fra Norge, og Monsa og Lebo fra Sør-Afrika. Dette var uten tvil den mest givende opplevelsen i løpet av de to kursukene.

Paarl er en liten men nokså godt utviklet Sør-Afrikansk by omgitt av fjell på alle kanter, men det er ikke spesielt mye å finne på om kveldene. Som nordmenn på tur ble det derfor avlagt hyppige besøk på nærmeste lokale bar, Crown’s Bar, som viste seg å være Sør-Afrikas eldste bar. Dette ble fort vår egen lille stambar under oppholdet og betjeningen lærte seg de enkeltes bestillinger. Grunnet mangel på DJ kom det hyppige låtønsker fra de norske gjestene, til eier Cholo’s store frustrasjon. 18. juli, som er Nelson Mandelas’s bursdag, dro vi inn til Cape Town hvor Mandela festivalen skapte liv og røre. Vi spiste på en afrikansk restaurant hvor vi fikk servert tradisjonell mat fra ulike deler av Afrika. Etterpå ble det en tur ut for å oppleve hva Cape Town har å by på av uteliv. Partyfaktoren var høy, så dette ga mersmak!

Avskjedsmiddagen med alle SCORE-deltakerne ble holdt på en gammel vingård i Paarl. Avreisen var etterlengtet da de to kursukene var over, men det var trist og ta farvel med gamle og nye venner. Noen har man lært å kjenne i løpet av det siste halvåret hjemme i Norge, og mange av våre nye bekjentskaper får vi kanskje aldri se igjen.