I heksedoktorens hender

Siden jeg ankom Samfya har jeg hørt mang en røverhistorie om heksekraft, magiske krokodiller og folk som har blitt alvorlig syke av trolldom. Tidligere har heksedoktorer vært fremmed for meg, festlige tekster observert på diverse skilt, men jeg har nå stiftet nærmere bekjentskap med disse okkulte maktene. Jeg har lagt min skjebne i en heksedoktors hender.

Det hele startet med at den kjære og (etter utallige represjoner) endelig funksjonelle sykkelen min ble stjålet utenfor huset til Charity i forrige uke. Vi anmeldte tyveriet til politiet samme dag. Konstabelen som tok i mot anklagen kunne rapportere om at gjerningsmannen antakelig var en fange de hadde sluppet fri tidligere på dagen. Jeg ble forhørt om hendelsen, en for så vidt langtekkelig prosess, men onkel politi var ikke så interessert i å høre detaljene om sykkelen. Noe sier meg ergo at saken min ikke akkurat ble satt øverst på prioriteringslista. Jeg har nå derfor gått drastisk til verks for at sykkelen skal komme til rette og oppsøkt en heksedoktor. Jeg har da ikke noe å tape?!

Planen om å avlegge denne heksedoktoren en visitt ble lagt da jeg fortalte David, en av SCORE ungdomslederne, om sykkeltyveriet. David fortalte om heksedoktorer som kan kaste forbannelser over tyver som gjør de syke og dermed skremmer de til å levere tilbake tyvgodset til dens rette eier. Han mente bestemt at dette kunne hjelpe meg. Jeg lirte fårete av meg at det var verdt et forsøk, og da var det gjort (!). Vi avtale at han skulle plukke meg opp å ta meg med til en heksedoktor med spesialkompetanse på dette området dagen etter.

Pliktoppfyllende og nesten presis, som er et unntak på disse kanter, ankom David Musebo Zoologiske som planlagt. Vi la i vei for å oppsøke heksedoktoren i Chilumba først, men han var dessverre på oppdrag i Mansa. Vi fortsatte derfor videre langs landeveien til Malombola, hvor et laken på sirlig grønn håndskrevet bemba viste oss hvilken retning vi skulle gå. Vi bevegde oss så inn i labyrinten av stråhytter og spurte en liten gutt hvor vi kunne finne heksedoktoren. En hel skare av barn fulgte nysgjerrig etter oss til vi ankom en bitte liten hytte, hvor et nytt håndskrevet laken fortalte meg at vi var kommet til rett sted. En liten nett kone spratt opp fra skyggen av husveggen og kom løpende mot oss for å ønske velkommen. Hun forsvant så straks inn i stråhytta, antakelig for å gjøre klart for de nyankomne gjestene, og ropte deretter ”karibu” (som betyr velkommen på swahili). Vi takket pent for invitasjonen og trådte innenfor døra. Stråhytta var en liten toroms (bokstavelig talt 2 rom) og stua hadde så vidt plass til en minimal toseter og et par stoler. Veggene var nesten tomme, bortsett fra et par håndskevne plakater og et urtemedisiner sertifikat tildelt Mary Nyumba. Det var altså den lille kona i egen person som var selveste heksedoktoren av Malombola.

Den lille kona var iført en rosa småskitten genser og en stjernemønstret grønn, gul og blå shitenge. Det krusete håret var festet tilfeldig i nakken, og jeg bet meg merke i at hun hadde en pent Collgate smil. Hun var usedvanlig blid og på langt nær den mystiske og høytydelige personen jeg hadde sett for meg. Vi tok plass i stua og David fortalte den lille kona om problemet med den stjålne sykkelen. Kona nikket, smilte og lo om hverandre, så kom dommen. Hun kunne fortelle at hun hadde drømt at det skulle komme en muzungu og be henne om hjelp med å hele hovne føtter. David fortalte at det var slik åndene hadde gitt henne et hint om at vi skulle komme og deretter sendt oss til henne. Selv om jeg slet for å holde maska, kunne jeg ikke la være å senke en aldri så liten tanke til de vonde anklene mine hvor et par litt for stive sko hadde gnagd seg inn i huden og lagd en sirlig dam av blod kun et par dager i forveien. Lar man seg rive med, så kan man vel komme i fare for å synes det er en smule creepy (…).

En mann, som jeg antar var ektemannen hennes, kom inn i hytta og tok fram diverse sertifiseringsbevis som beviste at høvdingen har godkjent kona som urtemedisiner i Samfya. Jeg ble spurt om jeg ønsket gjerningsmannen av sykkeltyveriet død, og jeg forsikret de om at det var slett ikke nødvendig, et svar som så ut til å gjøre henne fornøyd. Jeg ble så fortalt at jeg for den nette sum av 50 000 kwacha (ca 80 NOK) kunne bli den stolte eier av noen urter som skulle hjelpe henne å komme i kontakt med de 6 åndene Mulenga, Musonda osv. Jeg uttrykte at jeg syntes det var noe dyrt, men skribenten i meg valgte allikevel å takke ja til tilbudet. Hva er vel skarve 80 norske kroner mot en god historie, og i beste fall en heksedoktor (med god kontakt med landsbyhøvdingen) som løper rundt i Samfya på leting etter sykkelen?!

Vi vurderte så hvilken metode som ville være best for å komme i kontakt med åndene. Første forslag var å plante urter i hagen til Charity der sykkelen hadde stått. Men dette forslaget ble forkastet da jeg sa at jeg måtte spørre om tillatelse, i tilfelle det ville kollidere med huseiers kristne tro. Det ble isteden bestemt at jeg skulle bade i urter hver dag til sykkelen er på plass. Jeg ble bedt om å ofre 5000 kwacha for seremonien, men det resterende beløpet skal jeg komme tilbake å betale når sykkelen har kommet vel til rette.

Før selve seremonien ble jeg bedt om å ta av meg skoene og sette meg på en opprevet maismel-pose på gulvet med føttene pekende mot heksedoktoren. Hun rotet i en balje med løv og fant fram et par friske blader blant de ellers visne vekstene. 3 skåler og et hvitt tørkle som inneholdt en bibel ble tatt fram (man får visst presset inn kristendommen i alt som er…). Tørkleet surret hun rundt hodet. De 3 skålene ble stilt på rekke, den største plassert i midten med en hvit jordklump oppi. Jeg ble spurt om jeg gikk i kirken, og valget diplomatisk å svare at jeg ikke er katolikk, men protestant. Jeg fikk beskjed om at hun ville utføre noen bønner på bemba, men det skulle jeg ikke engste meg for. Bibelen ble så åpnet, og hun ba for å komme i kontakt med åndene og takket for at jeg ikke ønsket livet av sykkeltyven. Den hvite jordklumpen ble lagt på gulvet på undersiden av føttene mine mens hun kommuniserte med åndene. Jeg skulle ønske jeg forstod hva som ble sagt, men alt foregikk selvsagt på bemba. Jeg ble bedt om å legge en 5000 seddel i en av skålene. Jeg la seddelen i den største skåla i midten og heksedoktoren la den hvite jordklumpen oppå. Denne handlingen ble utført som en ofring til åndene, tror jeg. Deretter ble jeg overrakt 2 friske blader, som jeg skal ha i lommeboka til tyven har levert tilbake sykkelen. I tillegg pakket hun inn fire kvister, som jeg skal putte i badevannet hver dag, samt en liten bit av den hvite jordlumpen, som kun var ment for første gangs bruk. Jeg ble fortalt at det var viktig å bade hele meg og uttale ’my bike shall follow me’ en gang om dagen, helt til sykkelen er på plass. Dette skulle, hvis magien virker, visstnok skje i løpet av to uker. Første uke med urtebad er nå gjennomført, så da er det bare å vente på at sykkelen dukker opp. My bike shall follow me!